Tags
Related Posts
Share This
Nytt til jukeboxen
Etter en helg med Elvefestival i Drammen, som man heldigvis kunne slippe unna ved å dra på metalfestival, så føler jeg det er på tide med noen plater til inspirasjon og som rett og slett føles godt å høre på en søndag ettermiddag. Her er ingen Elve- eller metalfestival artister, men en liste med norske artister som beviser at det kommer mange godbiter fra dette landet.
Rumble In Rhodos – Sign of Fervent Devotion
Denne platen er noe av det bedre jeg har hørt fra en norsk artist på lang tid. Riffene er så raffinerte, melodilinjene så sammenvevd, vokalen så sterk og bandet så drivende og tight at jeg blir misunnelig. Rett og slett et mesterverk. Den fikk også fortjent sekser i både Dagbladet og VG tidligere. Etter å ha spilt sammen med gutta på Kjørrefjordfestivalen i sommer, kan jeg i tillegg skrive under på at de låter utmerket live. Denne platen har hatt mange runder i platespilleren min.
Orango – Confessions
Dette er et gammelt bekjentskap, men som gikk litt i glemmeboken til jeg nylig oppdaget de igjen på årets Working Class festival i Drammen. Dette er bluesrock med drivende låter, nesten som Big Bang – bare bedre. Mer bredbeint, kulere riff og finere vokal. Rett og slett noe du bør sjekke ut. Gutta er forøvrig fra Trondheim og har holdt på i mange år.
Amund Maarud – Electric
Mannen med «den store gitaren» er tilbake. Etter «The Grand» perioden, som bør sjekkes ut om man er ukjent med dette, har Amund kommet tilbaket til bluesen og leverer en meget sterk plate. Låtene er mer rocka enn tidligere og er et stort utropstegn i årets nye plater.
Einar Stray – Chiaroscuro
Einar Stray, kalt «kjærlighetsbarnet til Godspeed You Black Emperor! og Sufjan Stevens», albumdebuterer her med vakker, intrikat popmusikk. Post-rock, indiepop, shoegaze og folk smeltes sammen til et særegent lydbilde som er skjørt og storslagent, melankolsk, orkestralt og støyende. Jeg har ikke klart å oppdrive denne på vinyl, men håper snart på å få lytte til den på et annet sted enn Wimp.
